RIGHTS forskningsrapport

RIGHTS-prosjektet gjennomførte en forskningsaktivitet for å sammenligne erfaringer med og forventninger til digital historiefortelling (Digital Storytelling - DST) og undervisning i globalt medborgerskap (Global Citizenship Education - GCE). Hensikten var å kartlegge de viktigste metodene som brukes i medborgerskapsundervisningen i Italia, Bulgaria, Portugal, Spania, Norge og Sveits i aldersgruppen 12 til 16.

De viktigste forskningsaktivitetene var:

- Analyse av nasjonale dokumenter om emnet og definisjon av sentrale begreper om temaet medborgerskap;

- EU- regelverk;

- Facebook eksperiment;

- Intervjuer med ungdomsskolelærere.

De viktigste resultatene av undersøkelsen var: Det finnes ikke en offisiell definisjon av begrepet globalt medborgerskap (Global Citizenship Education). Det er en praksis som har utviklet seg i Europa, og i flere ikke-europeiske, ut fra et behov om å møte noen felles utfordringer.

Undersøkelsen, som involverer sju europeiske land, skisserer et svært variert portrett av begreper, praksiser og målsettinger knyttet til GCE. De ulike lands definisjoner (vedlagt), har mange likheter men viser også betydelige forskjeller. Dette gjelder for eksempel betydningen av borger/medborgerskap og det som eksplisitt omtales som globalt medborgerskap. Av likheter kan nevnes at ingen av landene har spesifikk undervisning i GCE, men alle underviser i ulike fag som refererer til temaer som medborgerskap og menneskerettigheter. Det er også et fellestrekk at mål og innhold i undervisningen har et globalt perspektiv.

De ulike pedagogiske oppleggene tar alle utgangspunkt i den felles forståelsen at de globale forholdene har endret seg og at studentene derfor trenger nye ferdigheter slik at de er bedre rustet til å møte de nye utfordringene. Innholdet i temaer relatert til statsborgerskap variere fra land til land. Enkelte temaer går igjen mens andre bare blir behandlet i noen av landene.

Undersøkelsen viser at bruken av digital historiefortelling (DST) som undervisningsmetode er fortsatt i sine innledende stadier og brukes bare i visse sammenhenger. Det vises til enten noen konkrete tekster eller internettsider som inneholder informasjon om denne metodikken. Selv om det i et par av de involverte landene finnes prosjekter som bruker DST som kjerneaktivitet, er DST hovedsakelig brukt i synergi med andre, mer tradisjonelle undervisnings-og læringsaktiviteter. Metoden inngår ofte som del av en undervisningsplan, gjerne som en avsluttende eller oppsummerende aktivitet.

Informasjon og materiale om DST er tilgjengelig i alle land, selv om bruken fortsatt er i sin innledende fase. Det bred enighet om at det store potensialet i DST bør utvikles i flere og ulike pedagogiske sammenhenger og i henhold til ulike perspektiver fordi metoden synes å ha sterk innvirkning både på voksne , ungdom og , sist men ikke minst, barn , som faktisk er født i en svært teknologisk sosial kontekst .

For å lese hele rapporten , klikk på linken: RIGHTS research report .